Standing Rock og klassetur

Den foregående uka har jeg vært ute og farta en del!  Forrige lørdag tok jeg meg en "fridag" og dro inn til Santa Fe for å spise litt god mat (sushi, jippi!) og kose meg.  Det var veldig deilig å ta en liten pause fra skolearbeid og skolen selv, og bare komme seg ut litt. 

På mandag dro jeg på et event her i Las Vegas om fattigdom, fengsle og MediCare, noe som var veldig interessant. To damer fortalte sin historie om hvordan de hadde vært rusavhengige og i fengsel og hvordan de hadde kommet seg ut av det til slutt. Eventet var arrangert av en gruppe som prøver å få bygget et reintergreringsenter i Las Vegas for folk som har vært i fengsel, siden området her er et av stedene i USA med høyest tilbakefall, familievold og fattigdom. Det sjokkerer meg fremdeles hvor dåring folk blir ivaretatt her og hvor heldige vi er i velferdsstaten Norge - selv om det ikke fungerer perfekt har vi det så mye bedre. 

På tirsdag dro jeg inn til Santa Fe igjen og deltok i en protest mot utbyggingen av oljerørledningen i Nord Dakota. Sammen med noen klassekamerater skal jeg dra opp dit over Thanksgiving for å hjelpe aktivistene med å forberede seg på vinteren ved å gå vintertelt, vedovner og masse fyringsved. Jeg ser veldig frem til turen og tror det kommer til å bli veldig interessant å oppleve en sånn milepel i miljøaktivismens historie.  Protesten i seg selv forgikk utenfor to banker som har investert mye i oljerørledninger - Bank of America og Wells Fargo - og over 400 mennesker møtte opp! Blant dem var indianere fra området som holdt appeller og spilte musikk. 

Årets andre kunstklassetur fant sted på torsdag, så vi dro inn til Santa Fe (igjen, haha) og besøke forskjellige gallerier. Galleriene var helt ok, men turens høydepunkt var definitivt Meow Wolf's Hose of Eternal Return - en kjempestor installasjon som jeg ikke veit helt hvordan jeg skal beskrive. Man staret med å gå inn i noe som ser ut som et helt vanlig hus før man plutselig befinner seg i noe som føles mer ut som en drøm; et absurd sammensurium av rom, anger, lys og farger. Det var litt overveldende, men veldig gøy!

Nå holder jeg på å pakke for å dra opp til Standing Rock. Bilturen tar 15 timer og vi drar klokken 5 i morgen tidlig, så det er bare å forberede seg... Det blir godt med noen dagers ferie og ending av omgivelser! Og så er det under en måned til jeg kommer hjem til jul - jippi!

Slutten på trimesteret og valget

Det har vært lite blogging denne høsten, og det er mest på grunn av jeg har hatt en nesten litt komisk mengde skolearbeid og gjøremål, spesielt den siste måneden. Men endelig er dette trimesteret over; eksamener, prosjekter, særoppgave, stiler - alt er så og si over. Nå står det bare igjen å søke på universiteter og opprettholde karakterene mine, noe jeg vil påstå er overkommelig.
Denne helga har jeg vært med og hjulpet til på en utflukt for førsteåringene. Det var gøy å bli bedre kjent med dem og komme seg bort fra campus littegrann.

Hvordan jeg (og de fleste andre) følte seg mot slutten av valgvaken

Men så til det som kanskje er mest interessant; valget. Folk på skolen her er jo forholdsvis liberale og alle var nokså sikre på at Hillary skulle vinne, så stemningen var forholdsvis nedtrykt mot slutten av valgvaken. Personlig er jeg både skuffet, sint og lei meg. Og jeg er redd. Det skumle er ikke bare at Trump ble valgt som president, men de nesten 60 millionene som stemte på ham. At en mannssjåvinist, løyner, anklaget voldtektsmann og rasist appellerer til så mange amerikanere og nå er verdens mektigste mann gjør meg kvalm. Jeg er bekymret for følgene dette kan ha ikke bare i USA og for mine minoritetsvenner her på skolen og andre amerikanere, men også intensjonalt. NATO, Russland, handel og holdninger er også truet. Det er rett og slett skummelt.
Men til tross alt er Trumps seier en påminnelse om at det jeg gjør, står for og jobber for er viktig. Både for UWC som en bevegelse og for meg som aktivist er verdier som samhold, solidaritet og respekt viktig i arbeidet for en fredfull og bærekraftig fremtid. Om ikke annet har dette gjort meg mer sikker på at jeg vil arbeide for et samfunn hvor alle kan føle tilhørighet og sikkerhet og at deres stemme blir hørt.
Jeg vil bygge broer, ikke murer.

Vi i USA har tatt over instagrambrukeren til UWC Norge denne uka, så om du vil se hva vi driver med er det bare å sjekke ut @uwcnorway !