lørdag 17. oktober 2015

Hverdagen min

Er det en ting som er veldig forskjellig fra hjemme og som jeg definitivt har måttet jobbe med å bli vandt til så er det skolen og rett og slett hverdagen min her. Det er mye som skjer hele tiden, mye lekser og utenomfaglige aktiviteter, mye folk og sosiale ting som skjer og lange dager. Så jeg tenkte det kanskje kunne være litt interessant å se hvordan hverdagen min er, og ikke minst hva du har i vente om du har tenkt til å søke til UWC.
Jeg går da på UWC-USA og veit ikke så mye om hva som foregår på de andre skolene, men sånn går nå dagene her.
Frokosten er fra 7-8 i matsalen oppe i slottet, så om jeg ikke bestemmer meg for å være sprek og trene før frokost (ja, det skjer mamma) våkner jeg som regel klokka 7. Første time starter klokka 8 og varer i 85 minutter (som var en stor omveltning for meg, her er det nemlig ingen pauser og timene blir dermed veldig lange). Vi har enten "short-codes" på 45 minutter, eller "long-codes" på 85 minutter.
Heldigvis er det en 20 minutter lang pause mellom de to første timene hvor kantina er åpen så syvsovere kan får seg litt frokost eller generelt bare påfyll med litt koffein. Tingen er at her på skolen har vi nedre og øvre campus, hvor øvre campus egentlig bare er slottet (hvor matsalen er). Dette resulterer i en hel masse trappegåing, og lat som jeg er bruker jeg ofte disse 20 minuttene til å ta en powernap i biblioteket, sånn helt ærlig. 


Så fortsetter dagen med en til 85 minutters time og en på 45. Det er ti minutter mellom timene, men det er bare akkurat nok ettersom det er ganske langt mellom klasserommene, hvertfall hvis du må går fra nedre til øvre campus. Lunsj er kl 12 og varierer med 45-60 minutter avhengig av læreren du har påfulgt av enda en 85 minutters time. Selve skoledagen avsluttes kl 15.10 etter en 45 minutters time. 
Resten av dagen består av lekselesing, klubber, ExEds og generelt sosialisering og andre eventer. ExEds er utenomfaglige aktiviteter vi må ta del i som en del av IB Diploma programmet, og kan være alt fra fysisk aktivitet til kor, Amnesty International eller smykkelaging.
Vi spiser middag fra 18-19 og kl 21.30 "ender" dagen med "check", som betyr at vi må være på rommet og bli sjekket av "husmoren" vår for at hun kan se at vi har det bra osv. Dagen ender jo ikke egentlig da, det blir som oftest noen timer til med lekselesing og andre greier.
Så langt klarer jeg meg bra, men mengden lekser, og da spesielt leselekser er noe jeg må ha vendt meg til. Og spesielt siden alt er på engelsk tar det også mye lengre tid en jeg er vandt med og kan være ganske frustrerende til tider.


Når du gjør IB tar du til sammen seks fag fra fem til seks forskjellige kategorier, tre på standardnivå og tre på høyere nivå (det betyr egentlig bare hvor mange timer vi har og hvor "dypt" vi går i faget). Jeg er ganske fornøyd med fagene mine og de er som følger;

Selvlært norsk (standard nivå)
Siden skolen ikke har egen norsklærer blir alle elevene som ønsker å ta morsmålet sitt, men ikke har noen lærer satt i en selvlærtklasse med en lærer. Læreren vi har er veldig flink, men siden hun ikke snakker noen av språkene våre er oppgaven hennes egentlig bare å forklare og veilede oss gjennom de forskjellige innleveringene og eksamenene vi har. Alle fagene vi tar skal egentlig gå over to år, men selvvlært faget går bare over ett, som betyr mye å gjøre, men samtidig en ekstra fritime neste år <3

Engelsk A språk og litteratur (høyere nivå)
Mange skandinaver kvalifiserer til å ta Engelsk A (det vanskeligste nivået beregnet på elever som har engelsk som morsmål), så det gjør jeg. Det er to forskjellige typer enskelsklasser; litteratur og språk og litteratur. Språk og litteratur er mer som engelsk og norsk hjemme i Norge, vi leser og analyserer fler typer tekster fra flere medier i stedet for å bare lese bøker. Læreren vi har er veldig flink og morsom, og det er et fag jeg virkelig liker. Tror det er mye på grunn av læreren da, ettersom timene våre består veldig mye av diskusjon og praktiske oppgaver.

Sosial og kulturell antropologi (høyere nivå)
Dette er rett og slett hva det høres ut som (og for de som ikke vet hva sosial og kulturell antropologi er så betyr det noe sånt som "læren om menneskets kultur og sosiale liv"). Ganske interessant så langt og selv om jeg har hørt det skal være ganske utfordrende tror jeg det kommer til å går bra, hehe. Det eneste som jeg ikke er så stor fan av er de lange og kompliserte leseleksene vi får (ikke noe du kan skumme kvelden før, for å si det sånn).

Miljøsystemer og samfunn (standard nivå)
Dette faget fokuserer på miljø, miljøproblemer, naturen generelt og hvilken innflytelse og ansvar vi har ovenfor miljøet. Læreren vi har er veldig engasjert (noen ganger litt for engasjert) og det som er utfordringen for meg så langt er alle uttrykkene og naturfaglige navnene på ting, som jeg for det meste veit på norsk men ikke på engelsk. Dette er sett på som en av de enkle realfagene, men la meg bare si at det er mye jobb. Mye jobb.

Math studies (standard nivå)
Det er tre (noen ganger fire) forskjellige mattenivåer som IB tilbyr, og jeg er i den laveste, math studies (null skam, jeg tok p-matte). Så langt, så bra. Forskjellen på de forskjellige nivåene er ikke bare vanskelighetsgraden, men også jobbmengden og hvor fort faget går frem, så jeg har ingen planer om å  bytte fra studies. 

Visuell kunst (høyere nivå)
UWC-USA er den eneste (her jeg blitt fortalt, hvertfall) av UWC-skolene som tilbyr fire kunstfag (visuell kunst, musikk, dans og teater). Visuell kunst er en blanding av å lære teknikker, kunsthistorie, kunst-terminologi og selvstendige prosjekter. Vi har ingen avsluttende eksamen, men sender inn en portofolio til IB. Dette høres jo ut som et rimelig avslappende og enkelt fag, men her også skal det også mye jobb til. For meg som ikke er sånn veldig begavet med de reint tekniske ferdighetene er det hverfall veldig frustrerende å sitte i flere timer for å tegne, for eksempel. Men gøy er det, så jeg anbefaler det på det varmeste.

ExEd-aktivitetene jeg gjør dette semesteret et zumba, Amnesty International og After School Programs. I Amnesty presenterer vi forskjellige saker og arrangerer brevskriving og andre aktiviteter på skolen og i After School Programs holder jeg en turn-workshop for fjerdeklassinger på en barneskole i Las Vegas.


Jeg skal ikke legge skjul på at å ha et så fullt program kan bli litt stressende, for i tillegg til alt jeg må møte opp på og leksene jeg må gjøre er det også mye annet interessant som skjer på campus som jeg gjerne også vil få med meg. Så og si hver uke kommer det gjester til skolen som holder foredrag, elevene holder debatter og foredrag, det er klubber, filmvisninger, sportseventer og mye mer. Selv om det suger å si nei og noen dager blir lange og stressende er det utrolig lærerikt og så verdt det. Jeg trives veldig godt!

Og forresten, hvis du tenker på å søke til UWC så er søknadsfristen 15. januar! Se uwc.no for mer info :)


lørdag 10. oktober 2015

Grand Canyon

Ja, nå er altså turen til Grand Canyon overstått, og jeg må si at det var ganske spektakulært. Å campe i omgivelser du bare har sett på bilder og ligge å se på stjernene på fjell som er over 2 milliarder år gammelt er ikke noe man får sjansen til ofte.
Turen til selve nasjonalparken tok oss omtrent 10 timer, og jeg vil si at jeg utnyttet turen godt med å sove så og si hele veien. Den første natten sov vi oppe "på kanten" og hørte både elg og prærieulv bevege seg utenfor leiren vår. Så bar det avsted før fuglen feis for å se solopgangen over selve Gand Canyon og starte med å gå ned. Jeg var på en 3-dagerstur så planen var å gå ned til Coloradoelven og opp igjen via en løype som het Tanner Trail. Første dagen var lang og utfordrende, ettersom vi gikk 14 km i forholdsvis bratt terreng nedover i 11 timer. Men utsikten var fantastisk, været var fint og utenom at en av jentene i gruppa vår datt i en kaktus gikk turen veldig bra.

Utsikten da vi startet




Vi så flere regnbuer på turen ettersom det småregnet litt i ny og ne

Vi campet ved elva omtrent i midten av den grønne vegetasjonen midt på bildet


Da vi endelig kom ned til elva slo vi leir vi på stranden (noe som resultere i våt sand overalt) og spiste  rimelig god mac'n'cheese (jeg sverger at alt smaker bedre på villmarksturer). Vi avsluttet kvelden med rett og slett bare å ligge å se på stjernene og Melkeveien og det var rett og slett veldig kos.


Campingplass nummer 2

Dag 2 startet vi på den ikke så veldig etterlengtede tilbaketrekning opp igjen til kanten. Vi gikk bare halvveis denne dagen (ca 7km) og selv om det heldigvis ikke var så ille som jeg hadde sett det for meg var det tungt. Vi slo leir med utsikt over elva og bunnen av canyonen og alt var rimelig bra helt til vi så noen urovekkende mørke skyer komme mot oss mens vi spiste middag. I det vi var ferdige begynte det og regne og det hele utviklet seg til et alvorlig lyn- og tordenvær som vi plutselig befant oss i kjernen av! Så vi var pent nødt til å gjøre noe de kaller "lightning position" som er at vi sitter på huk på liggeunderlangene våre spredt utover så vi ikke blir så hardt rammet om lynet skulle slå ned. Det hølja ned og blåste så mye at presenningene vi sov under blåste ned (alt ble dermed også ganske vått), og i tillegg haglet det også ganske bra. Alt ble helt hvitt hver gang det lynte etterfulgt av et høyt tordenskrall like etter, ettersom vi rett og slett var midt i stormen. Dette pågikk for omtrent en halvtime før det tok av og forflyttet seg innover i canyonen, men jeg må ærlig innrømme at det var ganske skummelt, haha. Heldigvis regnet det ikke noe mer den natta, og det var ganske kult å kunne se stormen i horisonten mens himmelen over oss var stjerneklar.

Skal ikke klage på utsikten fra "kjøkkenet" hverfall 

Den siste turdagen regnet det av og på hele dagen, og ettersom vi alle var rimelig våte var stemningen nokså laber. Men vi peisa på og kom oss opp til kanten med et krafttak til lunsj, våte og slitne - men fornøyde. Vi kom oss tilbake til baseleiren og fikk tatt oss en etterlengtet varm dusj og spist en god middag ved leirbålet.

Gjennomvåt, men storfornøyd tilbake på kanten 

Litt turistbilder skal til!

Her har jeg altså prøvd å merke ruta vår med rødt og der vi slo leir med gult



De to siste dagene  var vi turister mens de andre gruppene kom tilbake. Vi besøkte de vanlige turiststedene og jeg kjøpte en del postkort, så nå dumper det nok noen i postkassa der hjemme. Og sånn helt til slutt vil jeg bare si at Grand Canyon er veldig vakker og at selv om det visst nok et ganske vanskelig å få en tillatelse synes jeg å gå ned burde være på flere folks "bucket list". God tur!