Den siste uka

Denne uka har det skjedd litt forskjellig som det er verdt å skrive en snutt om. Kan jo begynne med å fortelle om noe jeg faktisk helt hadde glemt av skulle skje - nemlig Matriculation Night. Dette er et litt småfancy event hvor vi førsteåringene bli invitert til rektors hus for å skrive oss inn i en bok som alle andre elever ved denne skolen også har skrevet navnet sitt i helt fra skolen åpnet. Vi fikk servert konfekt, punsj og kakao, Mukul (rektor) holdt tale og så minglet vi litt. Kona hans er også supergrei, så hele kvelden var storkos.

Veldig profesjonelt ja, haha

Jeg har også startet en av mine ExEds denne uka, nemlig After-School Programs. ExEds er utenomfaglige aktiviteter, og som en del av IB Diplomet må vi gjennomføre så-så mange timer med forskjellige aktiviviteter og frivillig arbeid (forøvrig gjør jeg også zumba og Amnesty International dette semesteret). I After-School Programs drar vi ut skoler i området for å hjelpe dem med lekser og holde aktiviteter - går alt etter planen skal jeg også drive en turnaktivitet. Jeg skal være på Sierra Vista Elementry School og hjelpe noen tilsynelatende veldig koslige fjerde klassinger (de syntes hverfall at det var veldig interessant at jeg kunne snakke et annet språk enn engelsk).

Fredag var det en ny tur for kunstklassen til Santa Fe for å se på kunst. Vi dro først til International Museum of Folk Art, hvor de hadde kunst fra hele verden, samt en utstilling for kjeramikk og en utstilling som fokuserte på immigranter og deres opplevelser. Deretter bar det avsted til en gate bestående rett og slett bare av gallerier (det er forresten helt utrolig mange gallerier og kunstbutikker i Santa Fe!), før vi spiste lunsj på India House.

Vi besøkte også et sted kalt SITE Santa Fe, som besto av flere utstillinger med litt forskjellige typer kunst. Her var det mer installasjoner og lignende - noe veldig bra, noe veldig sært.

Dette var min favorittutstilling fra SITE. Kunstneren har rett og slett scannet utdødde dyr og printet dem på masse avispapir for å så hengt dem opp her. Vi fikk lov til å rive av å ta så mange vi ville, og etterpå fortalte guiden vår oss om hvordan kunstneren ville symbolisere hvordan dyrene døde ut, og hvordan noen dyr klarte seg bedre enn andre fordi de var på toppen av næringskjeden (ergo høyest på veggen der vi ikke kunne nå dem, hehe). God symbolikk og budskap, samtidig som utstillingen var veldig fin å se på!

I går kveld var det endelig tid for Buddy Dinner. Dette er et event som mange har ventet spent på i et par uker, fordi vi har alle nemlig fått en hemmelig venn fra andreårsklassen som har gitt oss brev, utfordringer og andre pek. Vi møtte buddyen vår sammen med resten av vår "buddy group" (de vi delte bord med) og spiste en god middag. Etterpå spilte vi kort, som var veldig gøy! Konkurranseinstinktet mitt slo fullt ut, men vi vant så det var jo bra.

I dag er det i hovedsak lekser som står på planen, men jeg skal også være med å lede en time med acroyoga (rett og slett akrobatisk yoga, som jeg fikk en fem minutters innføring i istand, hehe), så vi får se hvordan det går. Ellers må dere kose dere med høstferie! Vår "høstferie" er neste uke og da bærer det avsted til Grand Canyon!

UWC-dagen 2015

Vel i dag var, som jeg nevnte i går, UWC-dagen. UWC-dagen er en dag hvor alle elever og alumni feirer UWCs verdier via forskjellige aktiviteter og eventyr. For oss betydde dette null skole, men at vi heller deltok i et prosjekt ledet av elever, lærere eller andre ansatte ved skolen. Jeg og noen andre elever dro ut til Rio Gallinas Middle School i Las Vegas. Jeg er ikke helt sikkert på hvordan skolekretsene og sånn fungerer her, men denne skolen var hverfall bitte liten (tre klasserom i alt) med elever fra 6. til 8. klasse. Jeg veit ikke helt hvor mange elever som vanligvis går der, men da vi var der var det hverfall rundt 20 stykker. 

Det var en ganske interessant opplevelse, for skolen var nokså forskjellig fra våre norske ungdomsskoler. Ikke bare var den liten, men selve atmosfæren, elevene og lærerne var forskjellige. Dessuten skjønner du at du er på en bitte liten plass i New Mexico når så og si ingen av elvene veit hvor Norge er (og ikke Hong Kong eller Palestina for den del)... Men elevene var hyggelige mot oss og flere stilte oss masse spørsmål. Det er egentlig veldig interresant å snakke med disse elevene, da flere nesten ikke hadde reist utenfor New Mexico, for ikke å snakke om USA. Vi fikk flere spørsmål om hvordan vi snakket engelsk så bra, og hvilke språk vi egentlig snakket og om vi savnet familien vår. 

Ja, brokkolien er dekket med smeltet ost...

Jeg fikk også prøvd en småberømte amerikanske skolelunsjen, og hva kan man si? Jeg er hverfall ikke noen fan, og jeg synes virkelig synd i de som må spise dette hver dag.

Dagen ble avsluttet her på campus med en liten avslutningsseremoniene og fellesgrilling i bakgården på slottet. Det var også mange andre aktiviteter som skjedde i dag, alt fra fjellturer, til bussvasking, maling, kunstprosjekter og galleribesøk. Det er spennende med litt andre "skoledager" enn hva jeg er vant med, man lærer jo utrolig mye av dette og! 

#livingthemission

Bløtkake og enda en fjelltur

Vel, denne helga har vært nokså begivenhetsrik også, haha.

Det hele startet da jeg tok på meg å være med på å bake til Dorm Day, som fant sted på lørdag. Dorm Day er en dag hvor vi finner på noen aktiviteter med de vi bor sammen med, så jeg og noen av de andre jentene jeg bor med i Chumolungma (alle dormene har fått navnet sitt etter de høyeste fjellene på hvert kontinent, Chumolungma er det tibetanske navnet på Mount Everest) startet da altså med å bake. 

Jentene i Chum har visst et rykte på seg for å være bakeglade...

Jeg slo til med noe jeg tør å påstå ble en nokså vellykket bløtkake - den ble hverfall fort spist opp! Før kakefrotseriet hadde vi en slags skattejakt (som mitt lag vant!) og spiste pizza. Alt i alt en veldig vellykket dag!

Denne søndagen derimot har vært mindre avslappende, jeg har nemlig dratt ut på enda en fjelltur (ja, jeg tuller ikke). Denne gangen dro vi til Lake Peak i Santa Fe, som ligger på 3780 m.o.h. Jeg skal være ærlig å si at vi rett og slett ikke rakk å klatre de siste meterne opp på selve toppen, men så godt som oppe var vi. Denne turen synes jeg gikk mye bedre enn den forrige, selvsagt var det utfordrende, men sånn alt i alt var turen mer behagelig (det er med andre ord håp om at jeg overlever turen til Gand Canyon). Koselig gruppe, samme superflinke guiden som sist og strålende vær - hva mer kan man be om?

Superturistbilde av meg igjen, men hallo - hvor ofte går jeg på over 3000-topper?!

Grunnen til at vi ikke rakk helt opp var fordi den aller siste delen var veldig steinete og vi måtte rett og slett klatre, mens det var veldig bratt på begge sider (litt Besseggen-style). Vi brukte for mye av den knappe tiden vi hadde på å rett og slett finne en sti. Men, men, sånn kan det gå (vi var den gruppa som kom lengst uansett, hehe). 

Så nå er jeg igjen sliten, men fornøyd! I morgen er det UWC-dagen og jeg skal besøke en skole i Las Vegas, men mer om det da.

Wheeler Peak, bursdag og besøksfamilie

Denne helga har det skjedd litt av hvert, og for å begynne med det mest spennende så kan jeg fortelle at på lørdag morgen sto jeg opp klokken 05.00 for å dra på fjelltur. Jepp, frivillig. Hva kan jeg si, dette stedet forandrer meg. For å være helt ærlig da, så var det sånn semi-frivillig, fordi jeg har nemlig (frivillig) meldt meg på fottur i Grand Canyon i oktober, og da er det obligatoriske treningsfjellturer vi må være med på.

Men dette var ikke en hvilken som helst fjelltur skjønner dere, vi gikk nemlig til toppen av New Mexicos høyeste fjell på 4011 m.o.h. (altså en del høyere an Galdhøpiggen). Faktisk var startpunktet vårt høyere enn noe sted i Norge, og i løpet av dagen besteg vi over 1000 høydemeter. Og selv om det føles bra ut nå, skal jeg ærlig innrømme at det var helt jævlig mens vi gikk opp, for på en slik høyde er luften noe helt annet enn jeg noen gang har vært borti. Og det var egentlig litt frustrerende, for selv om turen var lang var ikke stien i seg selv så veldig bratt, men likevel gikk det utrolig sakte fordi vi ble så andpustne. På slutten gikk vi rett og slett omtrent ti meter for hver eneste pause! 

Wheeler Peak 

Utsikten fra toppen

Nordmennene på toppen 

Veldig turistbilde av meg på toppen, men her skal det sies at jeg er høyest i New Mexico og har slått høydemeterrekorden til både min turglade mor og søster.

Men det var verdt det når vi kom opp og fikk sett utsikten. Det er jo helt utrolig hvor forskjellig naturen er! Her sto vi på over 4000 meter og kunne sole oss i t-skjorter om vi ville, ikke noe snø i siktet! Jeg ble til og med litt solbrent, selv om jeg smørte meg med faktor 50 to ganger (sola her liker ikke oss nordmenn).På vei ned gikk vi bortom ett lite vann, som også var en fin opplevelse. Vannet var speilblankt og det var en velfortjent pause etter å ha kommet ned igjen. 

Williams lake

Kl 21 var vi endelig tilbake på campus, slitne men fornøyde. Jeg hadde egentlig mest lyst til å legge meg, men Sarah fikk meg med opp til skolekiosken under det påskudd å kjøpe oss pizza. Da vi var på vei opp dro hun meg plutselig inn på et annet rom, for hun og Beatrix hadde nemlig laget kake og selt i stand en liten overraskelsesfeiring. Det var utrolig kos!

I dag fortsatte feiringen med noe de kaller Sundae Sunday, som betyr at vi får møte besøksfamilien vår og spiser is. Mine besøksforeldre - eller besøksbesteforeldere som de kalte seg - bestemte seg for å ta meg med ut på middag, og siden det var bursdagen min fikk jeg ta med meg et par venner. Vi dro til en resturant kalt K-Bob's, og som du kanskje kan gjette fra navnet var et virkelig typisk amerikansk steakhouse. Maten var god (men kom i enorme porsjoner) og besøksforeldrene mine er veldig hyggelige. De har vært i besøksprogrammet helt siden det startet og har reist mye over hele verden, så de har mange interessante historier å komme med.

Vel, jeg klarte bare å spise opp halvparten... Haha 

Ellers har jeg feiret dagen med å facetime med familien og pakket opp litt pakker. Jeg har fått en sekk, en bok, te, seks pakker myntonpastiller og over hundre små norske flagg - familien min kjenner meg så alt for godt ❤️

Utflukt til Santa Fe

I går dro jeg og noen andre elever som tar visuell kunst ut til Santa Fe med kunstlæreren. Santa Fe ligger litt over en time unna skolen, og en New Mexicos hovedstad. Vi dro for å besøke litt forskjellige gallerier og bli litt kjent med byen, og for å få noen ideer til kunstprosjektet vi skal starte med om noen uker.

 Glassblåseriet

Skulpturparken

Først bar turen til et glassblåseri/skulpturpark/galleri. Galleriet og skulpturparken var ok, og vi fikk en omvisning av glassblåseriet som var veldig interessant. Deretter dro vi for å spise lunsj på en indisk restaurant, noe som var et deilig avbrekk fra kantinematen (som forøvrig er rimelig god, men ikke i forhold til indisk mat, ris og nan ❤️). I sentrum av Santa Fe besøkte vi to gallerier til, et "fine arts" galleri, med forskjellig malerier og skulpturer og en fotografiutstilling. 

Fine Arts galleri

Santa Fes karakteristiske arkitektur

Det som tilsvarer gågater her i New Mexico er noe de kaller Plaza. Det er en liten "park" omgitt av restauranter og butikker og er så og si det eneste stedet du faktisk kan gå mellom butikkene. Alle andre steder ligger ved store parkeringsplasser og så langt fra hverandre at man er nødt til å ta bil. Vi besøkte byens plaza, hvor det tydeligvis var markedsdag og mye aktivitet med masse boder. 

Jeg synes Santa Fe virket som en veldig koselig by, sånn alt i alt. Arkitekturen er visst veldig karakteristisk da husene er bygget i brun leire. Hvorfor veit ikke jeg, men det ser kult ut. Nå skal jeg gjøre lekser (litt andre forhold her enn Gausdal videregående heheh). I morgen er det Labour Day og vi har fri ❤️ så vi får se om vi finner på noe sprell (eller gjør mer lekser...).

Nå er vi igang!

I går fant velkomstsermonien sted og vi er nå offisielt ferdige med orientering og igang med skolehverdagen. Jeg fikk dresset meg opp i bunaden som var stas, og stemningen hele kvelden var utrolig kos og passe formell. Det hele startet med fotografering og beundring av nasjonaldrakter utenfor slottet, før vi beveget oss inn i en pent dekket matsal for en bedre middag. Selve middagen ble startet med at alle andreklassingene gikk inn med flaggene til landene de representerte (tenk OL, haha) og ett par (imponerende) musikkinnslag.

Sarah (min romkamerat) og Bici (som bor vegg-i-vegg med oss)

Elias, meg og Hans-Petter - førsteåringene fra Norge!

Norge er representert!

Jeg må bare si at jeg er utrolig imponert over elevene her og hvor talentfulle de er! Søndag kveld ble noe som vi kaller New Moon Cafe holdt, som er en slags forestilling/konsert holdt av elevene selv. Noen av innslagene var improv-teater, egenskrevene sanger og rapper, piano- og gitarspilling, og det var rett og slett så utrolig bra! 

Nå skal jeg vaske klær helt på egenhånd for første gang i mitt liv (etter å ha utsatt det så lenge jeg kunne, hehe) - ønsk meg lykke til!